Hvorfor du bør gå Natteravn
Der jeg bor, verves folk til Natteravn med slagordet “gjør en innsats for nærmiljøet.” Men hva slags resultater gir denne innsatsen? Hva slags effekt har egentlig Natteravnvandringer på nærmiljøet?
Da jeg spurte etter statistikk, fikk jeg svaret at de ikke finnes. Dette er ikke helt sant: selv om Natteravnene ikke samler inn tallene selv, foregår det forskning om deres arbeid på universiteter og høyskoler. Det består også en rekke generelle forskning om effektiviteten av samfunnsengasjement, frivillig arbeid, og kriminalitetsforebygging.
Jeg mener at det er viktig at slike informasjon kommer ut til de som velger å gå Natteravn. Det gir folk mulighet til å skape realistiske forventninger overfor organisasjonen og hva som kan oppnås ved å gå tur. Hvis man mener at én tur i uka vil oppløse gjengene og få slutt på hasjrøyking, så vil man bli skuffet. Men Natteravning påvirker miljøet og samfunnet på flere andre positive måter.
Artikelen vil fokusere særlig på Natteravning i delbydelen Mortensrud i Oslo, da det er her at jeg bor. Området har eneboliger, rekkehus, og høyblokker. De fleste innbyggerne er enten født i utlandet eller norskfødt med utenlandsk bakgrunn. Da mange er muslimer, er ungdomsfylla ikke et stort problem. Men gjengvold, narkotikasalg, og arbeidsledighet er bare få av mange utfordringer som står overfor det lokale samfunnet.
“Eyes on the Street”
Natteravnenes nettside uttrykker organisasjonens formålet slik:
Natteravning handler om å være til stede for barn og unge når de ferdes ute på kveld- og nattestid, ta ansvar og vise medmenneskelig omsorg. Når voksne er til stede der ungdommer ferdes virker det forebyggende og dempende på uønskede hendelser.
I andre ord: tilstedeværelse av godt voksne mennesker gjør at ungdommer passer seg bedre. Idéen er ikke ny. I 1961 påsto den amerikansk-kanadisk forfatter Jane Jacobs at “eyes on the street” var en viktig måte å forebygge kriminalitet. “There must be eyes upon the street,” skrev hun, “eyes belonging to those we might call the natural proprietors of the street…” Med natural proprietors viste hun til folk flest. Jo mer vanlige folk er ute og nyter gatelivet, jo mer upålitelig blir gata for bråkmakere, mobbere, og kriminelle.
På Bjørndal i Oslo sør har Natteravnene hatt akkurat denne effekten. Under en 3-4 måneders periode gikk det ingen Natteravner. “Uønskede hendelser” skjøt i været. Natteravnkoordinatoren fortalte at hun ble ringt opp og spurt om når vandringer skulle starte opp igjen. Når Natteravnene kom ut på gatene, ble det rolig igjen.
Med tanke på dette er det kanskje overraskende at danske forskere konkluderte i 2013 at Natteravnvandringer ikke hadde noe effekt på kriminalitet som politianmeldes. Forskerne advarte samtidig om at disse resultatene måtte tolkes forsiktig. Kriminalitet som politianmeldes er etter hvert et smalt begrep som ikke omfavner hendelser som mobbing, bråk eller slåsskamper. Men det er nettopp slike ting som Natteravnene er gode til å forebygge.
Videre er det viktig å nevne at ikke-kriminelle—men likevel uønskede—hendelser har mye å si om hvordan folk oppfatter deres nabolag og nærområde:
Evidence from studies conducted in several cities demonstrates that minor crime and otherwise disorderly behavior (such as vagrancy, panhandling, vandalism, public drunkenness, drug use, verbal harassment, and prostitution) and physical signs of decay and disorder…increase people’s fear of crime…. disorder has a greater influence on citizens’ perceptions than do crime rates because citizens witness and experience disorder more often that serious crime.
Disorder trenges altså ikke være kriminell, men har uansett en negativ påvirkning på hva folk mener om kriminaliteten i nærområdet. Jo mer disorder folk opplever, jo mer føler de seg utrygge. På grunn av dette er det viktig å forebygge disorder. Som eksempelet Bjørndal viser, er det her at Natteravnene har mye å tilby.
Trygghet
I HKH-rapporten fra 2021 står det at ungdom stort sett synes det er trygg på Mortensrud (i motsetning til folk på sosial media som kommenterer fra utenfor om “svenske tilstander” i bydelen). Likevel er det visse steder og tider som oppleves som utrygge:
I Oslo som helhet melder 84% at de opplever nærmiljøet sitt som trygt, mens for Bydel Søndre Nordstrand melder 69% om det samme… I intervjuene med ungdommene kom det frem at det skjer former for kriminalitet, og at det ofte er store ansamlinger av guttegjenger utendørs i nærmiljøet… Flere melder om utrygge områder på kveldstid, blant annet Mortensrud skole, ved fotballbanen og på senteret.
I samme rapporten fortalte ungdommer at de anser Natteravnenes tilstedeværelse som betryggende. Også i Danmark regnes Natteravnene som en viktig verktøy for å skape trygghet blant ungdommen:
Som nævnt har de unge gennem deres valg givet udtryk for, at det har størst betydning for deres tryghed, at de er i byen med minimum én ven, og at stemningen i nattelivet er god eller festlig i forhold til, hvis stemningen er urolig. ….Interessant giver Natteravnene, som kan ses, omtrent samme tryghed som at være sammen med en ekstra ven (ud over den første ven) og lidt mere end 4,7 gange større tryghed end ved at reducere antallet af personer, den unge ikke kender, med én.
En persons trygghetsfølelse gjenspeiler ikke nødvendigvis den reelle trygghetssituasjonen. Man kan godt føle seg utrygg selv om det er statistikk sett lite sjans for at man blir utsatt for “uønskede hendelser.” Men følelsen av utrygghet vil likevel påvirke f. eks. hvor, hvordan og når man ferdes i nærområdet. Når Natteravnene er tilstede, gir de folk tryggheten til å bevege seg fritt uten å se stadig over skuldrene.
Det bør også nevnes at (danske) foreldre har stor tillit til Natteravnene. De beskriver ordningen som “et rigtig godt initiativ som øger trygheden i nattelivet for de unge” og mener at “de kan være der hvor det er behov for hjælp og støtte.” Foreldre som har barn ute på gatene, bekymrer seg mindre for ungdommens trygghet når Natteravnene også er ute. Det kan settes stor pris på.
Integrering
Jeg har tidligere skrevet om hvordan FAU kan brukes som integreringshjelpemiddel. Det samme gjelder Natteravnene. Dette standpunktet får støtte av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som har, ifølge Hanne Haaland og Hege Wallevik, “pekt på frivillig sektor som en naturlig inkluderingsarena hvor innbyggere kan bli kjent med hverandre.”
For at inkludering og integrering skal skje, trenger man møteplasser på tvers av f. eks. etnisk bakgrunn, språk, og religion. Dette er en utfordring på Mortensrud. Her har Bengt Andersen observert at “flere ‘etniske grupper’ har sine egne møteplasser/foreninger, noe som bidrar til at det sosiale livet i en viss grad er ‘segregert’ eller oppdelt.” Inger Brattbakk noterte lignende på Grønland i Oslo og konkluderte at “det ligger et stort uforløst potensiale i å få til flere møteplasser på tvers.” På Grønland og Mortensrud er det også en viss etterspørsel om slike plasser.
Natteravnvandringer kan i prinsipp være et slikt (flytende) møteplass. Her er alle velkomne. Organisasjonen er ikke tilknyttet religion eller etnisitet. Og for de som ikke har norsk som morsmål tilbyr disse turene en mulighet til å øve på språket med etnisk nordmenn. Som Hirosha Lakmali Kalupe skrev i masteroppgaven om frivillig arbeid blant flyktninger i Kristiansand, kan Natteravnene spille en viktig rolle i språkopplæring og integreringsprosessen:
…many of the volunteers of Natteravnene are Norwegians, so this presents an opportunity for volunteer refugees to have conversations with Norwegians, practice Norwegian and make new friends. Furthermore, this voluntary work adds value to their CV, as well as social recognition and getting to know the city better.
Natteravnene helps its members, especially refugees, to increase their self-recognition and build an identity in Norwegian society. …Moreover, it shows how Natteravnene bridge the social capital, creating a better image of refugees and local Norwegians by allowing them to have a conversation and [be] visible in the society as they are doing something important to the Norwegian society.
Kollektiv Kapasitet
Hvis du går Natteravn, vil du i få tilfelle kunne se at din innsats har direkt forebygget kriminalitet. Derfor kan det være lett å mene at Natteravning har ingen betydning for nærmiljøet. Men da må du tenke deg om: ved å gå Natteravn bidrar du til å skape kollektiv kapasitet.
Kollektiv kapasitet viser til i hvilken grad folk tror at de kan arbeide sammen og bruke kollektive strategier for å løse problemer. Det bygges på tillit og felles verdier. I et intervju i 2023 forklarte kriminologen Robert Sampson hvordan man skaper kollektiv kapasitet:
But collective capacity also comes from rather prosaic, everyday interactions and social ties. Relationships are built out of everyday activities, not so much with the purpose of building something broader. Let’s say you have a bake sale for the PTA or the kids’ basketball team or for a church or whatnot. To the extent that people are engaged in shared tasks, a certain kind of cohesiveness is built.
Akkurat som å bake til klassens kakesalg eller å være FAU klassekontakt eller å sitte på korpsstyret, bygger Natteravning bro til andre foreldre. Herved skaper man kollektiv kapasitet. Dette er viktig fordi mangel på kollektiv kapasitet kan føre til en slags paralyse og apati: alle vil at “noe skal gjøres” for å forbedre situasjonen men uten sosiale bånd til naboene føler man seg maktesløs og alene. Da ender man med å gjøre ingenting. Som Inger Brattbakk kommenterte: “Når tillit og samhold smuldrer opp, kan det framstå som nytteløst å forandre situasjonen via kollektive foreldrestrategier.”
Sampson har, i et annet intervju, påpekt at kriminalitetsforebygging kan være så enkelt som å vite navnene til nabobarna. Det er en opptrapping av Jane Jacobs sin “eyes on the street” teori. Nå er man er ikke bare tilstede på gata; man vet også navnene til de andre som er der. Da blir terskelen lavere med tanke på å gripe inn. Det kan ogsa tenkes at barn vil har mer tillit og respekt for voksne som de kjenner navnene til.
På Mortensrud, hvor en så høy andel av befolkning har utenlandsk bakgrunn, er integrering og kollektiv kapasitet tett forbundet. Uten integrering blir det vanskelig å bygge kollektiv kapasitet. Derfor ville jeg oppfordre både etnisk norske og folk med innvadrerbakgrunn til å gå Natteravn. Med noe få timer i året bidrar du ikke bare til å dempe uønskede hendelser og øke trygghetsfølelsen blant dine naboer. Du blir også med på å skape et sterkere lokalsamfunn som er bedre rustet til å takle fremtidige utfordringer.