FAU som integreringsverktøy
Å bli klassens FAU representant høres kanskje kjedelig og ulønnsomt ut, men det er det faktisk ikke -- særlig hvis du er innvandrerkvinne.
For snart 3 år siden ble jeg FAU klassekontakt på ungdomsskole til sønnen min. Dette skjedde først og fremst fordi ingen andre ville stille. Det ble pinlig å se læreren vente på at noen skulle svare ja til vervet uten at noen gjorde det og til slutt rakk jeg opp hånda. Det var første gang gjennom barnas hele skolegang at jeg hadde valgt å involvere meg med FAU eller noe som helst skolekomité.
De to største grunnene til at jeg ikke ville verve meg før var følgende:
Usikkerhet/dårlig rykte om hva som vervet faktisk innebar.
Språkferdigheter. Jeg hadde bodd i Norge i 10 år før jeg følte meg i nærheten av å beherske språket.
Når det gjelder det første punktet mener jeg at FAU arbeidet kan forstås på en teoretisk og praktisk nivå. Dessverre er det ofte bare det teoretiske som når fram. For meg var det viktigst med det praktiske. Jeg hadde hørt mye om FAU på barneskolen da mannen min var klassekontakt. Han opplevde det på mange måter veldig negativt og jeg ble litt skremt bort.
Men jeg var veldig heldig. FAU lederen på ungdomsskolen hadde mye erfaring. Hun hadde sittet på FAU flere ganger før og var så langt jeg kunne se også vant fra arbeidslivet til å lede møter. Hun var flink til å få folk til å snakke og be dem komme med forslag samtidig som hun kunne bevege oss bort fra en diskusjon som hadde begynt å gå i sirkler. Hun skapte en god stemning på møtene der jeg alltid følte at jeg kunne bidra på samme nivå som de norskfødte representanter.
I tillegg har FAU på min skole en god relasjon til rektoren og skolens ledelse. Rektoren kommer inn på hvert møte, forteller litt om skolenyheter og svarer på spørsmål fra FAU. Jeg har selv stilt mange spørsmål og alltid fått et godt svar. Selv om FAU og skolen kan bli uenige om visse ting, støtter de hverandre stort sett på en positiv måte.
Språkmessig har jeg blitt positivt overrasket. Det kan være vanskelig av og til med forskjellige dialekter men stort sett klarer jeg å forstå alt som blir sagt. Skulle du lese referatene fra de siste 3 årene vil du oftest se meg som referent. Dette gjorde jeg fordi jeg så på det som en måte til å forbedre min skriftlig norsk. At referatene inneholder rare formuleringer og feil grammatikk, tviler jeg ikke på. Men nå vet jeg at jeg kan følge med i et slikt møte og at jeg forstår nok til å kunne skrive ned det viktigste som blir sagt. Det gjør mye for selvtilliten.
FAU deltakelse er viktig for innvandrere
Selv om jeg bor et sted med et flertall av innvandrere, var dette ikke til å se blant FAU ildsjelene. Det var en liten gjeng på 5-7 som alltid stilte til møtene gjennom mine første 2 år. Jeg var den eneste kvinne med innvandrerbakgrunn og den eneste som var født og oppvokst utenfor Norge. Men selv om jeg ser asiatisk ut kommer jeg fra et vestlig land og har bodd i Europa siden jeg var tenåring. Jeg er rett og slett kulturelt vesteuropeisk. Dette betyr at heller ikke jeg kan gi personlig innsikt i utfordringer og holdninger til de fleste ikke-vestlige innvandrerfamilier her i nabolaget. Samtidig utgjør disse elevene et flertall på skolen.
Jeg skjønner at mange av dere nøler med å verve dere, og det forstår jeg godt. Det er vanskelig med norsk og du er kanskje redd for at du ikke forstår folk og at de ikke forstår deg. Og hvis du kommer hjem etter jobb og må lage middag for barna for så å dra videre til et FAU møte er det travelt og ikke alltid gøy. Men du bør gjøre det likevel. Det er viktig at andre får høre din mening som innvandrerforeldre. Du har innsikter og erfaringer som andre foreldre ikke har. Vi går glipp av viktige stemmer når det er bare etniske norske som stiller.
Hvis du føler deg utelukket språkmessig eller kultureltmessig fra samfunnet eller hvis du har ingen eller få norske venner/kontakter, kan deltakelse i FAU hjelpe deg til å bryte dette mønsteret. Og samtidig som du bidrar til å styrke skolemiljøet og bygge kulturelle bro mellom folk i nærmiljøet vil vervet selv gi deg mye innsikt i det norske folk og samfunnet.
FAU som et mikrokosm av det norske demokratiet
For noe uker siden snakket jeg med faren min om politikk. Pappa vokste opp i den tidligere Indochine, de franske koloniene i sørøst Asia. Han var flyktning 2 ganger og gjennom hele barndommen ble vant til å leve med mye politisk ustabilitet. Som student klarte han å komme seg vekk, først til USA og så til Canada der jeg ble født.
Vi diskuterte politikk, både amerikansk og canadisk. Han mente at Trump kommer til vinne presidentvalget igjen og at Pierre Poilievre, som han beskrev som en “mini-Trump,” blir Canadas nye statsminister. “Kanskje har vi tatt alt for gitt,” sa han. “Ingen bryr seg lenger om demokrati. Og når vi ikke øver på demokrati, så kommer vi ikke til å kunne det lenger.”
Diskusjonen med Pappa fikk meg til å innse at FAU er en måte at nordmenn øver på demokrati. Man kan ikke forvente at demokrati kun skal praktiseres på et nasjonalt nivå med stortingsvalg og stortingsvedtak. Man må også ha erfaring med demokratiske institusjoner—f.eks. driftsstyre i borettslag eller tillitsvalgt på jobb eller, ja, FAU på nærskolen—som en konkret del av sin egen hverdag.
Foreldrene (og elevene) som vi representerer på min skole forventer at skolens ledelse skal høre på deres meninger. Ved uenigheter med skoleledelsen blir det diskutert rolig og logisk. Noen ganger forblir vi uenige, men mange ganger kommer vi til et kompromiss. Uansett går vi tilbake til klassen og gir beskjed om hva som har skjedd. Foreldrene kan bli veldig skuffet hvis skolen kommer frem til en løsning som de ikke har støttet selv. Men gjennom oss har de fått uttrykke sine bekymringer—og de står jo i referatet (som trolig jeg har skrevet ;-)
Samtidig som vi i FAU forventer at skolen skal ta hensyn til oss, forventer skolen at FAU skal komme med innspill og initiativer om diverse temaer som mobilbruk, sosiale sammenkomster og kjønnssegregert svømmeopplæring.
Politikere er vi ikke. Men det vi gjør, gjenspeiler på en grov måte det politiske systemet i Norge. Utvalger, komitér og rådgivende organer er viktige deler av den norske offentligheten. Selv om du, som jeg, kommer fra et min eller mer velfungerende vestlig demokrati, vil du få du innsikt i den hverdagslige utøvelse av norsk demokrati ved å være FAU representant.
Og til slutt…
Da jeg begynte i FAU satte jeg for meg selv en veldig lav terskel. Målet mitt var å stille opp til alle møtene. Det vil si: det skulle holde med å bare være tilstede. Likevel utviklet det seg fort til mer enn “å bare stille opp.” Etterhvert ble jeg dratt inn i både driftsstyret og skolemiljøutvalg i tillegg til en uformell nærmiljøkomité organisert av bydelen. Det blir mange møter og jeg kan nesten si at jeg har FAU som hobby, men det lønner seg. Ikke nøl lenger—verv deg!